MammaMarlene

Julian er bare helt herlig. Man vet at barna begynner og bli store når det er morsomt og være på lekeplassen :-)  Og han er bare 1 år, men han ELSKER å leke. Kommer han rundt andre barn som er små dem også så blir han super propell, og han digger alt som har med fart og biler og gjøre :-)   Det er så morsomt og være med han hver dag og få oppleve at han vokser til på alle måter. 

Tenkte jeg skulle vise dere noen bilder fra vi var ute og lekte litt i fin været.

Herlige gutten til mamma'en sin det <3

Hvordan er barnet / barna dine når det gjelder og leke i denne alderen? Og hvordan er barnet rundt andre barn ?

Så i dag skal vi også kose oss masse. Ei venninne og sønnen hennes som er like gammel som Julian kommer og henter oss så skal vi på shopping tur. Så senere skal vi hjem og lage middag - pannekaker <3 det er en stor favoritt for ungene det. I kveld skal jeg jobbe og da har jeg en time på senteret med - Styrke Sirkel Trening. Og det er så fantastisk bra trening assa. De som ikke har prøvd det enda anbefaler jeg det sterkt ja. :-)

Vel da ønsker jeg alle en vakker dag i det nydelige vår været som har kommet. 

Gud som jeg elsker denne app'en.  Den har alt av kjempe fine klær til oss damer, klær til gravide damer - masse kule klær til herrer - og ikke minst barn og babyer. Der kan du også finne alt fra hår, og da mener jeg ALT innen hår. Hårpynt, løshår, diverse farger ( kritt ) Og det er i det uendelige med smykker. Hals, øredobber, armbånd, fotlenker, og masse smykker til mage - og tatto smykker. Ansikts produkter, og annen kropps pleie. Sminke - ja MASSE sminke, sminkeutstyr, børster og lignende. Lommebøker i MANGE varianter, mobil etuier, vesker i alle slags former og størrelser, toalettvesker, sminkeholdere med skuffer og masse oppbevaring løsninger. Diverse ladere til mobilen i alle slags farger og lengder. Piercing i haugevis. Og sko ja. Hehe, sko er tingen. Dette er det også så ubeskrivelig mye av. Og undertøy til damer, shaper up i mange forskjellig fasonger og utgaver, sexy undertøy, bikinier, strand klær, treningsklær. Dem har til og med noen brudekjoler og det du skulle trenge til tilbehør. Og alt er BILLIG.

Jeg kunne holdt på lenge med og skrive hva som befinner seg i denne app'en for det er så ekstremt mye, og jeg har forelsket meg helt. Veldig mange av modellene er asiatiske og det er fordi mye av det kommer fra asia, så derfor må man passe på og ALLTID bestille klær i 1 størrelse større enn du normalt bruker. Du kan også gå inn og lese anbefalinger av andre som har handlet akkurat det plagget du ser på, og dem har ett størrelsediagram under hvert plagg eller sko som du selv kan dobbelt sjekke. 

Nysgjerrig på hvilken app dette er?? 

Gå inn på play butikk på mobilen din og søk på Wish   Det er en lyseblå firkant med en hvit W inni. 

Og hvis du vil ha en lignende app som bare er for barn som er helt likt opplegg med alt du kan finne til de små, ja da søker du i play butikk på Mama. Dette er en lyslillafirkant med en hvit M  Der vil du finne klær, MASSE klær til babyer og litt større - gutter og jenter. Leker og bamser, Luer, caps, pannebånd ++ Sko og sandaler, og dem har masse wall stickers i masse forskjellige motiv og figurer. Der vil du så absolutt drømme deg bort assa. Jeg har funnet masse fint til gutten min her ja. Ole brumm stickers til veggen, høyde stickers til veggen, lampe som lyser stjerner på rommet hans ( kjempe fin på kvelden når han skal sove ) Klær - og de er såå mye fine klær til babyer og unger der inne. Det anbefales på det sterkeste. 

En annen ting som jeg rett og slett elsker med disse to er at ALT er så utrolig billig, ja du får så mye fint for pengene. Og du har alt innenfor ett sted. Ja det tar jo ca ett par uker før du vil motta det du bestiller men det er det verdt og jeg liker også å tenke på at du da vil ha noe som ikke andre butikker her i Norge har. :-)

Det skader ikke å prøve. Last den inn da vell så kan du se selv.  ;-)

Håper du gir meg en tilbakemelding på hva DU syntes om Wish eller Mama, nysgjerrig på din mening.

Ønsker alle vakre mennesker der ute en fantastisk dag videre. Håper dere nyter fin været like mye som meg og lillegutt. 

 Snakkes ;-)

Ja det har vært noen stille dager nå hvor jeg ikke har skrevet noe på bloggen, men gud hvor deilig det har vært og hatt det HELT rolig rundt seg også. Men med helt rolig er det ikke rolig bokstavelig talt. Jeg har jo tross alt en gutt på 1år så hvor rolig det blir til tider kan jo tenkes selv! :-) 

Men annen hver uke så er jeg reserve mamma til guttene til samboeren min. 2 stk - en på 9 år og en på 12 år.  I tillegg til vår på 1 år så blir det hektisk av og til.   Nå skal ikke klage masse i forhold til de mamma'ene som sitter hjemme og har flere barn i små alderen. For det er iallefall hektisk det.  Nei jeg klager ikke, for jeg er veldig glad i det livet jeg lever. Elsker og være mamma jeg, men det kan bli litt mye av og til sånn som det kan bli for alle. Og mannen min han jobber mye og da blir jeg sittende med en del av ansvaret selv. Disse guttene er store og klarer seg mye selv sånn sett men selvfølgelig skal man gi mye av seg selv til barn uansett alder, og i tillegg til gutten min på 1 år som krever utrolig mye så tar det så og si hele dagen min. Man skulle tro at jeg hadde kvelden iallefall men det har jeg egentlig ikke for han minste han sovner seint han. Rundt 21.00 - 21.30 enkelte ganger og da har ikke jeg og mannen min mye tid igjen alene på. Han skal jo opp 04.45 for han reiser hjemme ifra 05.15 ca, og da sier det seg selv at man er slitne på kvelden og sovner tidlig.så i d siste har det vært veldig lite kvalitets tid på oss ja. Kjenner på det og det er noe jeg savner veldig - tenker jo det at det er viktig og ikke glemme hverandre oppi alt dette med jobb og barn og andre plikter. 

Jeg er nok ikke alene om disse følelsene tror jeg eller hva?? 

Men jeg synes jeg selv er utrolig flink... Jeg sier aldri nei og har alle ungene mye alene og takler alt som kommer med dette ansvaret. Og med tanke på min fortid og hvor mye jeg har vært gjennom og det da plutselig være mamma til ikke bare 1 men 3 unger - det er stort det. 

Tenkte jeg skulle gi meg selv litt kreditt for det - for noen ganger tror jeg også mennesker rundt meg glemmer det og tar veldig lett på enkelte ting.  Men det var dagens Scream Out!!!! TAKK TAKK 

Fortsatt fin onsdagskveld til alle sammen.

Fortell meg gjerne om du er i en lignende situasjon eller har noe på hjerte og dele, jeg vil gjerne høre :)

Rundtomkringtrorjeg.blogg.no 

Gratulerer så mye med min giveaway kjole. Håper samboeren din blir glad for denne ;-)

Send meg navn og adressen din så sendes den avgårde i morgen ;-)

Ha en fin søndag videre :-)

I går så var jeg med på styrke sirkel trening på jobben min, for neste uke så skal jeg kjøre den timen pga ferie. Det var såå morsom trening det :) digget det rett og slett.  For å forklare litt nærmere hva det er så er det sal time, hvor vi da setter opp forskjellige stasjoner, og i går hadde vi 12 stk i rommet hvor du da jobber intensivt på hver stasjon i 45 sekunder. Så løper man videre til neste og sånn fortsetter det en hel time. Skal si jeg kjenner det på hele kroppen i dag. Så det skal bli morsomt å ha den timen neste torsdag ja. Det var bra oppmøte også og damene ga masse skryt av timen og mente at dette ville dem være med på fast. Så gøy når det går oppover. Det er ikke så altfor lenge siden sjefen utvidet stedet og gjorde masse nytt og i den perioden var det ikke så mange som trente der pga støy og lignende men det ser virkelig ut som det tar seg opp ja. I lille Trøgstad  ;)  

Så når jeg var ferdig med første økt i går så var det spinning. Hun ene som jobber der skal begynne og være vikar på spinnings timene på lørdager men har aldri kjørt gjennom programmet så da spurte hun om jeg kunne være så snill og kjøre programmet med henne en gang så det ikke ble så veldig rart for henne til lørdag. Selvfølgelig gjorde jeg det, så snill som jeg er ;)   Tenkte på det som en ekstra time hvor jeg kunne pushe meg hardt før jeg gikk hjem. Og ja, det var nettopp det jeg gjorde. Når vi var ferdig med programmet var jeg så ør i beina mine og jeg var helt våt i håret - deilig assa. Det er ikke hver dag jeg rekker og trene en litt lengre økt så det var godt og få tatt i skikkelig.      Nå gleder jeg meg faktisk til neste uke hvor jeg skal jobbe mye på senteret alene pga ferie på de andre. 

Så nå i dag så skal jeg og lille gutt kose oss kjempe masse. Jeg skal male håndavtrykk og fotavtrykk på lerret av lillegutt, og så skal han bade. Noe han elsker og gjøre og kunne sittet der en time om gangen om han kunne ;) 

Men aller først så skal jeg lage bananlapper til han som han skal få til mat, og dette er verdens letteste oppskrift.

Det du trenger er egg og bananer ( jeg pleier og steke dem i kokos olje ) - så moser du dette sammen og steker på svak varme. Bruk lite av gangen sånn at du får dem så små i lapper størrelser.                      

Prøv da vel. Det er suksess for små barn som vil spise selv.

Ha en kjempe fin Fredag alle sammen.  :) 

Det er så utrolig mange foreldre som er stygge mot hverandre her i verden. Og ja jeg er helt enig i at stort sett alle saker blir behandlet på riktig måte men jeg vet at det er mange som også er i omsorgs tvister som er veldig urettferdige. 

Derfor jeg velger å skrive om akkurat dette tema er fordi en som står meg veldig veldig nær er i en omsorgs kamp nå. Og den det går mest utover er en liten gutt på 5 år.     Litt av historien bak dette her er to foreldre som bærer på bitterhet opp mot hverandre. Spesielt moren er mest bitter, og hvorfor er fordi disse to kunne levd det perfekte familie livet hvis ikke faren hadde gjort det han har gjort. Nemlig utroskap, det er hovedgrunnen - og det skjedde dessverre mer enn en gang. Og dette forholdet utviklet seg til og ikke være et positivt forhold og dem gikk ifra hverandre. 

En god stund klarte dem og ha en grei dialog angående guttungen og hadde sin egen avtale seg imellom, men så når han fant seg en ny dame forandret det seg. Da tok det lang tid før han fikk se sønnen sin og hun truet med det ene og det andre i forhold til at han aldri skulle få se sønnen sin igjen, men da hun selv fant seg en partner så gikk hun tilbake igjen til avtalen dem hadde og alt var fint og flott en lang stund. Men så forandret det seg igjen da moren ble alene igjen - moren slo seg plutselig helt vrang og nektet all samvær. Tok opp besøksforbud og har i dag gått rettens vei for og forhindre at far skal ha noe som helst kontakt. Jeg vet at hun bærer mye bitterhet inni seg i forhold til at hun gjorde alt for denne faren og elsket han av hele sitt hjerte, og alt det raste sammen da han tok de valgene han gjorde. 

Faren får lov til og prate med sønnen sin en bestemt dag i uken kun på telefon, og det er hjerteknusende for gutten gråter jo selvfølgelig hver gang og skjønner ikke hvorfor det er sånn som det er. Han ber pappaen sin komme og hente han gang på gang og dette har pågått nå i 5 måneder. 

Så den dag i dag har dem nå vært i midlertidig rettsak hvor dem kom frem til at dem kjører saken videre siden ingen kommer til noen enighet. Der vil dem da granske hver part opp og ned og grave i fortid og nåtid og dette vil ta tid. Dem ser for seg rundt juli måned. Jeg mener at dette er så utrolig trist, og jeg har ikke ord for det. Den dette går mest utover er selvfølgelig guttungen som blir en brikke imellom disse foreldrene som ikke klarer og legge sine problemer til siden og tenke på hvordan det vil skade barnet sitt. Uff, og det er selvfølgelig mye mer rundt denne historien men dette er hovedtrekkene til det. 

Men dette er et eksempel på hvor slemme og utspekulerte mennesker kan være mot hverandre assa. 

Jeg håper det er flere enn meg som kikker på oppførselen til enkelte foreldre som velger og sette barna dems i sånne situasjoner?  Er det noen som har opplevd lignende? Hva tenker du om dette?        Del gjerne med meg hva slags tanker du har rundt dette temaet. Føler meg veldig engasjert i dette kjenner jeg.

Ha en strålende dag videre alle sammen.   :) 

Takk for at du tok deg tid til å lese dette, og gi din mening

Jippi yey. I dag er min vakreste lille prins 1 år gammel. Herregud så fort som tiden har flydd assa - ja jeg har ikke ord når det gjelder hvor tiden har blitt av.                             Men gud så morsomt det har vært gjennom de månedene han har vært her i livet mitt også, og jeg elsker og være mamma'en hans.  Herregud når jeg tenker på denne dagen for 1 år siden da jeg ble mamma til en fantastisk liten gutt så blir jeg så glad i mitt <3   Tiden jeg gikk gravid og selve fødselen var borte fra tankene mine i det jordmoren la Julian på brystet mitt. Fødselen måtte settes igang siden jeg gikk 1 uke over tiden, og i tillegg måtte jeg tilbringe 3 dager på sykehuset hvor jeg fikk stikkpiller som skulle sette igang i rier. AU OG FY F... hvor vondt det var de dagene på sykehuset - og ikke minst hvor utålmodig jeg ble også. Alt jeg ville var jo og få lille gutten min ut i verden til oss. Så skjedde det..... vannet gikk og seks timer og tretti minutter senere var han ute. 50 cm lang og 3450 gram, og all smerte og frustrasjon som var - ble borte i det vakreste øyeblikket hvor gutten min kom i mine armer. Jeg har sagt det før og sier det igjen, jeg kunne gått gjennom alt mange ganger bare for å kjenne den følelsen igjen. Det er så deilig det.

Så var det den første tiden med han hjemme da, hehe ja jeg satt ved siden han hele tiden og filmet og tok bilder og herregud hvor mye jeg dulla med han assa. Men det er jo noe i det andre sier - ta vare på den første tiden veldig godt for det går så alt for fort. Og det er jeg helt enig i ja for tiden går altfor fort i fra deg. Det er så mye som skjer det første året med en baby, og jeg gleder meg masse til alle tidene som er oss i vente også. :)  Det kommer nok til og gå kjempe fort det og ja. Nå er det snart barnehage tiden også. Dette året har han lært masse allerede da. Han sier mamma og pappa, hei hei, nei. Han vinker hade hade når noen skal gå. Han deler gjerne maten sin, og tilogmed smokken av og til også ;)  Han spiser også egentlig alt mulig han får prøve og det er jeg så utrolig glad for siden jeg spiser det meste selv, og jeg håper at det forblir sånn også - vet jo at det kan forandre seg.

Han er en veldig sjarmør og vet at han blir tatt bilde av når vi gjør det for han gjør seg til da, veldig noen ganger også. Men det er så morsomt det og jeg bare gleder meg til og være med på alle hans oppturer / nedturer og utfordringer. Være hans støtte her i livet og være den han kommer til for og prate med, få trøst av og støtte han. I just LOVE it <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 

                                                                                             Her er han bare 1 uke gammel

                                                                                                       Her er 2 uker gammel
                                                                     

                                                                                      Hjemme fra sykehuset og ca 1 måned gammel

                                                                              Her begynner han og få sine uttrykk ja  :) 

                                                                   


                                                                   

                                                      Og dette siste bildet er tatt for noen dager siden hvor han sitter å ser på barne - tv og spiser mais pops.

                                                                    

Jeg kunne egentlig ha skrevet i det uendelige når det gjelder gutten min og rollen som mamma og jeg tviler på at jeg er alene om det.

Del gjerne med meg om livet ditt som mamma og ditt barn  :)  vil gjerne høre  

Ha en fantastisk lørdag videre alle sammen.

Jeg trenger hjelp..                                                                                                                                                                                                                                   Jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til gutten min som fyller 1 år nå på lørdag.  Klær gidder jeg ikke fordi det er noe jeg kjøper ellers uansett og han vokser såpass fort ut av det syns jeg. Og når det gjelder leker så har han så utrolig mye allerede for å være så liten. Han har stua bokstavelig talt full av biler og andre ting, så jeg føler at det ville blitt litt kjedelig. Og nå som han begynner og bli stor og står selv og prøver seg på å gå osv så er ikke lekene så spennende ser det ut som.                       Vil også gi noe som er litt mer personlig siden dette er første bursdagen hans.                                                                                                                                   Så da sitter jeg her da å klør meg i hodet !!!! 

Han er veldig glad i Ole Brumm så jeg har bestilt en Ole Brumm kake iallefall :)                                                                                                                                     Han pleier og se på Ole Brumm natta - fortelling på Disney Chanel hver dag og da koser han seg veldig da. Og her om dagen så holdt han på og le seg ihjel når han så på.. Legger ved en liten video snutt så dere kan se selv  ;)

 Så jeg er kjempe takknemlig om dere kan hjelpe meg litt assa.   Hva gjorde du til bursdagen? Ja gjerne kom med råd og ideer :)

Ha en kjempe fin onsdag videre alle sammen ;)  

Jeg bare elsker denne følelsen assa.                                                                                                                                                                                                                                       Kjærligheten mellom mor og barn er så fantastisk godt det. Jeg elsker at gutten min er litt mammadalt og det skal han få lov til og være til en viss grad også. Han fyller snart 1 år og etter og ha hatt meg hjemme sammen med han hver dag og det at vi har fått våre faste rutiner og gjøremål - er nok noe han også føler som godt. Tror jeg da for det ser jo sånn ut og han gir meg den følelsen på humøret sitt også.                                                                                                                                                                                                     Det beste er når han selv kommer for å kose eller sitte på fanget syns jeg. Han har en spesiell koseklut / bamse som han alltid vil ha når han begynner og bli trøtt og vil sove, og denne har han blitt litt små avhengig av  ( så jeg er glad for at jeg kjøpte backup assa ) Jeg vet at det kan bli et problem hvis man mister, glemmer eller lignende men det er vel ikke bare oss som har det sånn? Og syns dere ikke at det er kjempe koselig at barnet blir knyttet til SIN spesielle bamse?

Kosebamsen hans ja ;)  Det er så søtt altså.. 

En annen grunn for at  jeg også skriver dette innlegget er fordi det snart e tid for at han skal begynne i barnehage og det vil bli helt supert det assa. Kanskje litt tøft med engang men det er jo selvfølgelig kjempe bra for oss begge. Synes det er veldig bra og sosialisere barna når man merker dem er klare for det, og det er min så absolutt. Han ELSKER andre småbarn  og når vi var på besøk i barnehagen for ett par dager siden så skjønte jeg det virkelig. Han var SÅ trøtt rett før vi gikk inn døra men med engang han så andre unger så slo han seg ut av armene mine og ville ned på gulvet.  Så 60% i uken syns jeg høres helt topp ut - jeg jobber ikke før på kveldstid så da kan jeg ha han hjemme med meg litt lenger før det eventuelt blir noe forandringer i det.                                                                                                                                                      Så jeg glede / gruer meg litt for min del men jeg er kjempe glad for hans del ja  :)  Mamma's lille prins begynner å bli stor <3 

Og det andre jeg ville frem til var barnets kjærlighet til sin mor. Hvor deilig og god den er. Så ærlig og trofast kjærlighet som barnet ditt viser - det er den EKTE kjærligheten som alltid vil være der også. Har du også den følelsen ? Gruer du deg litt til barnhagetiden ? Hva er det beste du og barnet ditt gjør sammen som smelter <3 ditt mest ?

Del gjerne med meg ;)   Ha en forsatt god Tirsdag alle sammen  ;)

 Ja hvem vil det bli?                                                                                                                                                                                                                                                                        Tenkte at jeg skulle gi bort en av mine flotteste kjoler. Denne kjolen har aldri vært brukt og siden jeg ble mamma så passer den heller ikke lenger. Det er paljetter på kjolen, en skulder, merke : Little Mistress og den er i str XS.

Det du må gjøre for å være med i trekningen er og følge meg her på blogg.no - lese bloggen ( hele ) og gi meg et synspunkt om hva DU synes - legge igjen kommentar, og også fortelle meg hvorfor du fortjener denne kjolen.. 

Lykke til dere!!

Vinneren vil bli kåres 1 Mars - da vil det også ses etter hvem som har gitt mest av seg selv og gjort en flott innsats :) :) :) 

Jeg kjenner på den følelsen av at jeg savner bestemoren min veldig. Det hadde vært så morro om hun hadde hatt den muligheten og bli kjent med sønnen min. Men sånn er det da dessverre ikke nei. Det er nok ikke bare meg som sitter med denne følelsen??? Og det er mange år siden hun gikk bort fra oss nå men savnet blir ikke så mye mindre når jeg selv har fått barn. Når vi har familie bursdager, middager og generelle samlinger så kommer sorgen kraftig tilbake. 

Hun var den beste Bessa'n i hele verden for meg, og hun pleide og kalle meg hennes øyestein - hennes diamant. 

Etter at jeg flyttet ut av Oslo så hadde jeg ikke muligheten til og se henne så mye som jeg pleide, og hver anledning jeg hadde pleide jeg da å sove over hos henne. Jeg likte også å hjelpe henne med diverse, for hun begynte jo og bli gammel. Spesielt etter at mannen hennes døde så forfalt hun litt. Akkurat som hun mistet seg selv. Husker hun bare satt på kjøkkenet i leiligheten sin på Vålerenga, inntil bordet og tittet ut av vinduet. Dag inn og dag ut. Tror hun bar ett veldig stort savn ja. Men det hjalp nok og få besøk av meg for da spilte vi litt kort, pratet ved bordet og lagde noe mat sammen og sånn. Vasket og før jeg dro igjen så det skulle være litt ålreit for henne. 

Men det forandret seg jo litt etter at jeg selv datt på kjøret. Husker at jeg var på rømmen fra den institusjonen og ville dra innom henne, men jeg vet at hun hadde fått det med seg at jeg hadde rømt så når jeg ringte på og hun svarte så turte hun ikke og lukke opp for meg. Jeg vet hvorfor - hun ville ikke risikere og se barnebarnet sitt i rusa tilstand. Skjønner henne godt. Så tok det ikke lang tid fra da at jeg ble tatt av politiet og sendt tilbake til *Klokkergården* som dette stedet jeg var på het før jeg pratet med Bessa på telefonen. Hun fortalte meg da at hun var lei seg for det men det siste hun ville se var akkurat det, og det stedet hun ville at jeg skulle være var akkurat der jeg var da. Jeg ser hvor hun kom fra når hun sa det - det har nemlig vært mye rus og fyll i familien vår. Hun drakk mye selv - ikke full hver dag men klarte seg ikke uten 2-3 glass hver dag ( verre når hun var litt yngre men ) 

Etter samtalen vår tok det ikke mer enn noen få måneder så fikk jeg beskjeden om at hun var gått bort.. HJELP for en sinnsyk vond beskjed. Hun var den jeg pratet med om alt, og den eneste bestemoren for meg. Der raste hverdagene mine i en lang lang stund. Jeg fikk permisjon fra Klokkergården for å hjelpe til med begravelsen og diverse, og jeg husker alt det så utrolig godt. Men fy fader hvor fin begravelsen ble assa. Og hele familien og venner kom for og ta et siste farvel med vår kjære Tordis ( som hun het ) Lillebroren min og storebror knakk sammen i det de senket kisten ned i gulvet i kirken. Det var så trist men samtidig godt og vite at hun var ett sted som var fredfullt. Det var også etter det jeg bestemte meg for og gi Klokkergården en real sjanse for meg selv og selvsagt for henne.

Og den dag i dag etter mye dumper på min vei vil jeg tro at hun er stolt av den jeg er nå. Og det er derfor jeg savner henne ofte også..   Elsker deg Bessa'n min                

Det vil alltid være vondt å miste de man har rundt seg og noen setter sterke spor i livet ditt også. Og som sagt så tror jeg mange kjenner seg igjen i det og miste noen og ha de samme følelsene som meg rundt ett dødsfall. 

Litt trist innlegg på en god søndags formiddag men..  :)                                                                                                                                                                                                   Ønsker alle sammen en flott dag videre og håper dere skal kose dere med boller - det skal vi :) 

I går så møtte jeg min tidligere bestevenine fra ungdomstiden igjen etter 7 år hvor vi ikke har hatt noe kontakt. Kjente på den følelsen at jeg hadde sommerfugler i magen når jeg satt på toget innover til Oslo, og jeg håpet på at møte skulle gå bra. Mine tanker suste inni mitt hodet og jeg tenkte på tiden hvor jeg var yngre og vi var bestevenner. 

Vi ble kjent etter at jeg flyttet til Lørenfallet som ligger i Sørum kommune og jeg begynte på ungdomskolen der. Vi begge hang på 'røykehjørnet' og det var vel der de mest "populære" på skolen var. Det var ganske mange som røyka på skolen den tiden, og for meg som var ny på skolen var det et sted jeg prøvde og få meg venner. Det tok ikke lang tid før jeg ble kjent med fler og fler. Blant annet Kine. Jeg husker godt at det tok litt lang tid før jeg ble ordentlig kjent med henne for det var en jente trio som var veldig tett og gikk sammen hele tiden både på skolen og etter skoletid. Men når jeg og Kine først begynte og gå sammen så var vi som knoll og tott. Både på skolen og hjemme og vi sov over hos hverandre hver mulighet som vi fikk lov til av våre foreldre, husker vi spurte nesten daglig om vi kunne det og det var ikke ofte vi ikke fikk lov heller. 

Fra ungdomskolen ( midten av 8 klasse ) til første året på videregående gikk vi sammen daglig, hele tiden. Vi var mye hos meg egentlig for jeg hadde ikke soverom inne i huset med mamma og pappa men jeg hadde en type brakke som lå i gårdsveien vår, ca 50 meter unna huset vårt. Ja snakk om privatliv jeg hadde a! Og der begynte jeg og ha noen små fester der til og begynne men etterhvert ble det mer og mer, og det utviklet seg til det verre med tiden. Vi begynte og feste med eldre folk også og noen ganger hendte det at vi var borte hele natten før vi ble kjjørt tilbake på morgenkvisten før mamma og dem våknet. Det gikk lang tid før foreldrene våre ante fare i forhold til hvordan livet vårt hadde utviklet seg. Vi hadde begynt og eksprimentere med rus. Uten og gå for detaljert innpå det nå så kan jeg iallefall si at dette var på daglig basis og at det eskalerte seg til verre ting hele tiden. Og da vi begynte på videregående så ble vi faktisk tatt av moren til Kine pga lukt, og det ble en ganske stygg og lang sak ut av det. Men vi fikk heldigvis lov til og være sammen for det, men dem ble mer observante når det kom til oss. Og på videregående hadde vi også begynt med hardere stoffer + at vi begynte å tjene penger på dette. Og vi tjente ganske så bra. Men så det som bare måtte skje, barnevernet. Jeg ble sendt bort og var borte i 2 år. Vi hadde kontakt på den tiden også men det var jo lite i forhold til det vi var vandt til. Men så begynte jeg med permisjoner og da møttes vi noen ganger, men siden jeg hadde permisjoner hjem til bestefaren min som bodde et lite stykke unna Sørumsand så ble ikke det så ofte heller  ( den historien om hvorfor kan jeg ta en annen gang ) 

Så flyttet jeg for meg selv til Lillestrøm i en alder av 19 år. Og jeg og Kine hadde fremdeles litt kontakt, men på denne tiden hadde vi gått litt våre egne veier. Men så kom det til det at jeg datt utpå igjen, og Kine hadde fått et forhold til en gutt som også ikke var mors beste barn - og vips så møttes vi ganske ofte igjen. Og vi gjorde mye sammen men det vi gjorde var ikke lov etter regler og lover, og det ble bare verre og verre - igjen.......  Så skjedde det, en episode som ikke skulle skjedd. Og en grunn som ofte skiller folk i den verden vi levde, penger.. Så vi mistet kontakten.  :-(  og det var helt for jævelig, min beste vennine - borte fra mitt liv. 

Men på denne tiden så var rushistorikken bare blitt verre og verre som sagt og når et menneske ruser seg på det vi gjorde på daglig basis blir du en annen person. Rett og slett kynisk og kald. Så det gikk da 7 år til vi nå i dag fikk kontakten igjen og det er kanskje sånn at vi trengte den tiden på oss for vi begge er på et mye bedre sted i dag. Begge to har fått stabilitet, bor bra, jobber, har kjæreste som er bra for oss, og har fått barn. Det er jeg så glad for og når vi møttes i går så var det så utrolig morsomt og faktisk føle på det at vi pratet sammen som vi aldri skulle ha mistet kontakten. Rett tilbake der hvor vi gikk ungdomsskolen og kunne prate om alt. Ja det var utrolig hyggelig og vi bestemte oss for at vi aldri mer skal miste kontakten. Det er jo også sånn at når du har levd et liv som vi har gjort så har man ikke så veldig mange venner som man har ett kjempe bra forhold til for man brenner noen broer på veien, og det er ikke alltid like lett og finne seg nye venner når man begynner og bli voksen. Så å få tilbake min beste bestevenn er ubeskrivelig godt!! 

Vel, nå har jeg fortalt ganske mye om meg og litt om hvordan ting har vært. Håper dere likte lesningen :) 

Er det noen som har opplevd noe lignende, truffet sin gode venn etter mange år eller kanskje savner bestevennen din enda?                                                                       Del gjerne litt om deg selv, vil gjerne høre!!    Ha en kjempe fin Fredag alle sammen    ( fredag den 13 ) hehe

Har lenge ( i mange år ) levd for å beskytte meg selv på alle mulig måter, men nå i dag så er det ikke sånn i det hele tatt. Og det er jeg så utrolig takknemlig for. Og i mitt tidligere liv var det ikke mange som kjente meg for den jeg virkelig var. Kan vel beskrive det som at jeg alltid bar en maske over meg for at andre ikke skulle komme for tett innpå, og omvendt. Men nå i dag når det er forandret så må jeg si at det er helt nydelig nå og være meg. 

Jeg fikk faktisk høre LENGE at jeg var en person som det var vanskelig og komme innpå og bli kjent med, og jeg var fullstendig klar over det men det blir vel sånn når du i livet har møtt på mange situasjoner og mennesker som til slutt vender deg ryggen og lignende. En annen grunn var også det at jeg visste selv hvordan jeg var i det livet jeg levde og jeg var veldig forutsigbar og gjorde stort sett som jeg selv ville. Man blir vel sånn når rusen herjer hverdagen, likegyldig til alt rundt deg? Og samtidig din verste fiende er deg selv. 

Men Jeg er ikke der lenger. Nei nå er det som jeg er en helt annen person, og jeg har jobbet mye med meg selv for å komme meg hit. Og jeg er veldig glad for at jeg har gjort det arbeidet jeg har gjort for jeg trives mye mer med meg selv nå. Føler at jeg har klart mye for og ha gjort det meste alene, uten noe profosjonel hjelp på veien. Selvfølgelig hatt samtaler med psykologen min men det er det. Jeg er også så glad for at jeg har møtt mannen i mitt liv og at jeg har blitt mamma, for det var med på at jeg ble super bestemt for hva jeg ville ja. Familielivet <3

Det jeg vil frem til er at livet er så godt når du er god mot deg selv. Og man kan klare akkurat hva man vil så lenge man bare gir alt for og oppnå det resultatet.

Jeg er veldig sikker på at det er mange som har hatt/har det litt som meg - ikke klarer å vise ditt sanne deg. Og det jeg vil si da er - prøv og slipp skuldrene dine ned, fjern denne masken du bærer og gi det et forsøk. Det kan virke skremmende men det er så verdt det når du mestrer en ting etter den andre. 

                                        Vær god mot deg selv.                                           
 

Yes endelig så har jeg fått min egen dag, Tirsdager. Jeg er Spinning Instruktør men har bare hittil vært vikar og steppet inn der det har trengtes, men endelig så har jeg fått min faste dag på trenings senteret her i Trøgstad :) +at jeg stepper inn andre dager om det skulle trenges. Er så glad for at det går riktig veien og at det blir mer og mer å gjøre. Har jo også prøvd å ha en del forskjellige timer med Corebar og vekter, og det er kjempe gøy det men jeg syns det mest morsomme er Spinninng.

Det og ha FULL sal gir så skikkelig trøkk og jeg kjenner det pumper skikkelig adrenalin gjennom kroppen. Håper det blir så bra trøkk i Trøgstad også. Når du brenner for en jobb så mye som jeg gjør i forhold til treningen da er det utrolig gøy og se at det går oppover på alle måter. Både kunder som liker timene og sjefen som utvider tidene fordi hun liker det hun hører og ser. 

Husker for en tid tilbake så var jeg veldig misunnelig på de som jobbet med det de brant for. Det og ikke tenke på tiden eller andre ting når du jobber, og tiden nesten løper fra deg egentlig. Da vet du at du gjør noe du elsker ja. Og nå har jeg kommet dit selv! YEY.. Og kan bare gå en vei herifra og det er oppover det. 

Vel, er det andre som har det sånn dem også, som elsker jobben sin? Og hvordan jobb har du?                                                                                                                       del gjerne med meg hva du elsker ved jobben din.. 

Ha en super deilig tirsdag alle sammen, og kos dere masse med fin været :) 

Tenk det at jeg har vært så heldig og møtt mannen i mitt liv. Den følelsen han gir meg er helt ubeskrivelig god. 

Jeg ble bedt på en fest han hadde hjemme hos seg og jeg kjente han ikke i det hele tatt på den tiden. Vi hadde bare pratet litt sammen på meldinger og over Facebook, siden vi hadde felles bekjente. Jeg kjente allerede da at det var en følelse inni meg som våknet. Og når dagen nærmet seg til jeg skulle til han kunne jeg føle kriblinger i magen. Hehe.. Så dro jeg til han da og øyeblikkelig fikk vi kjempe kontakt og ble faktisk stående å prate sammen hele kvelden og utover natten mesteparten av tiden på kjøkkenet. Husker at noen venner av han prøvde og få kontakt med han men han viket ikke unna meg. Det var rett og slett kjærlighet ved første blikk.

Så dagene etter det så falt alt seg så naturlig inn og det tok ikke lang tid så flyttet jeg hjem til han. Sammen har vi skapt et kjempe fint hjem sammen og jeg kunne ikke ha trives mer enn jeg gjør. Bare etter 3 måneder sammen så ble jeg gravid, og det var kun gode følelser rundt det. Hadde så vidt begynt å prate litt om at vi hadde lyst på et barn sammen så det var noe vi begge ønsket, men vi trodde ikke det kom til å skje så fort. Selv så har han to gutter fra tidligere og disse guttene er ganske store alt. 9 år og en på 12 år. Dette er kjempe flotte gutter assa. Elsker å være stemoren dems <3 Jeg vil også tro at dem har blitt veldig glad i meg og at vi har fått en kjempe nært bånd. 

Den tiden jeg var gravid var jo fremdeles en tid som vi brukte for og bli bedre kjent med hverandre for forholdet hadde jo gått fort frem, og det er sikkert ikke hvem som helst som hadde klart å holde sammen på den måten vi har klart. Men jeg mener at vi bringer frem det beste i hverandre. Han har absolutt forandret meg på mange måter og han er også hovedgrunnen til at jeg har klart å legge fortiden bak meg. Han har akseptert at jeg har levd et liv med mye bagasje og rus, og jeg aksepterer også det fortiden hans. Fortid er fortid, sant? 

Vi fokuserer vel heller på fremtiden sammen og på barna. Lever familielivet på fullt ja og jeg elsker det. Det beste man kan gjøre i ett forhold er å møte hverandre på halvveien, prate sammen, og bruke tid på hverandre når man har muligheten til det. ( det er ekstremt viktig, så det MÅ settes av tid til )

Vi planlegger også å gifte oss om ikke lang tid og det er noe jeg virkelig ser frem til ja. Føler meg ekstremt heldig må jeg si.. Har snart vært sammen i 2 år og det blir egentlig bare bedre og bedre syns jeg.. 

Er ikke det en fantastisk følelse? Noen andre som har det som meg? :)

Ønsker alle en fantastisk lørdag videre.... 

Sønnen min møtte Admiral P på toget, og de slo ann en prat ;) Hehe. Det er nå andre gang lillegutt møter på han, første gang var faktisk på Momarken når han holdt konsert. Lillegutt er så utrolig glad i musikk og selvom han var bare ett halvt år så likte han å sitte på armen og høre på..  Og nå i dag så sitter han og digger musikk med begge armene opp i været. :) Er så morsomt å se på. 1 år gammel snart og danser med kropp og armer. 

Er ikke vanskelig og skjønne at han kommer til og elske musikk like mye som pappa'en sin. Hvem vet kanskje begynner han å danse sånn som pappaen hans gjorde også. Det hadde vært veldig morsomt. :)  

Jeg har gått dit i mange år og det har absolutt hjulpet meg på veldig mange måter, men det siste året som har vært nå kjenner jeg på den følelsen at det snart er slutt. Selv om vi også kuttet ned til 1 gang i måneden så føles det som for ofte. Det er liksom ikke noe å prate om lenger på den måten det var før. Men det er vel kanskje rett tidspunkt og lukke det kapittelet i mitt liv??

Ja, jeg prater om psykolog. Jeg har gått til samme dame nå 6 år, og føler også at jeg har vært heldig som har hatt veldig bra kjemi med henne siden vi har fått det så bra til. Det var vel kanskje de to første årene jeg bare tulla og sneik meg unna egentlig men det handlet også om at  jeg ikke ville face problemene mine også. Grunnen til at jeg begynte hos en psykolog ligger i fortiden og traumatiske til jeg opplevde i tenårene. Hvilket også førte til at jeg begynte å ruse meg. Og dette gjorde jeg i MANGE år, til det bare ble verre og verre - alvorligere og alvorligere. Så med det sagt så var iallefall de 2 første årene egentlig bare bortkastet for jeg dukket sjeldent opp eller tok det ikke på alvor, og det var vel litt sånn etter det og men da begynte jeg og ville vekk fra rusproblemene jeg sto i. Sakte men sikkert begynte jeg og åpne meg og begynte og gi litt av meg selv og ha troen på at jeg kunne ha godt av det. Men det er spesielt etter jeg måtte < mannen i mitt liv > at jeg klarte å gi alt i denne kampen. Og når jeg oppå det ble gravid var det jo helt avgjort. Så i over to år nå har jeg jo gått til psykologen som helt rusfri og med tiden da har det blitt mer og mer klart for meg at vi ikke har noe mer å prate om egentlig. Det blir veldig dø-tid i løpet av den timen. 

Jeg vet jo med meg selv at de problemene jeg hadde trengtes å arbeides med, av meg. Og at man helt sikkert ikke vil bli ferdig med det på lang lang tid, og utfordringer vil man møte på resten av livet. Og kanskje skal jeg ikke lukke døra helt i forhold til psykologen men jeg trenger vel ikke så mye som en gang i måneden heller. kanskje en gang hver 3 måned, så har man sikkert samlet opp litt å prate om. 

Så til slutt så ser jeg nå at dette er begynnelsen på slutten ja. Men det betyr jo at jeg faktisk at noe bra har skjedd og at jeg er sikker på meg selv.. ;)

Hva tenker dere om det? Er dere enige?

Vel, det er nok ikke mange som visste dette fra før men jeg har nå slettet alt fra tidligere innlegg og velger nå å starte alt fra begynnelsen av. Tidligere så handlet alt om fortiden min og det var veldig dypt beskrevet rundt det. Noe jeg i dag føler meg ganske ferdig med. Og forrige gang var jeg også anonym men denne gangen forandrer jeg på det. Jeg kommer nok til å skrive om fortiden en gang i blant men ikke så utfyllende som det var.. Jeg kommer til å dele personlige erfaringer, utfordringer i hverdagslivet, erfaringer fra jobb, livet sammen med kjæresten ( snart ektemannen min ) og selvfølgelig mammalivet. :)

Jeg kan jo begynne med å fortelle litt om meg selv da kanskje. Hmm, vel jeg er opprinnelig fra Oslo og har store deler av livet også bodd der men på litt forskjellige steder. Men nå i dag så bor jeg i Østfold i nærheten av Mysen. Jeg møtte kjærligheten i mitt liv her og da falt det seg så naturlig inn og bosette meg her. Om jeg trives? Ja gjett. Savner ikke bylivet i det hele tatt, og vil jeg innover til byen så er det tross alt bare en time unna. Perfekt.. 

Jeg ble også mamma for snart 1år siden ( 21 februar ) for den beste lille gutten. Gud som jeg elsker han. Det og bli mamma er den beste gaven jeg har fått oppleve. Noe så utrolig og fantastisk det er. Ja det har jo snart gått 1år og tiden har gått så veldig fort. Nå kan han så mye og det skjedde på ett blunk føles det som. Mammalivet vil jeg nok skrive en hel del om så det kan vi komme tilbake til. 

Ja kan kanskje fortelle litt om hvordan jeg er som menneske da.

Dette innlegget vil jeg bare fortelle dere litt om meg og mitt, og jeg håper veldig at nettopp du vil fortsette å følge meg videre. Jeg har alltid hatt lyst til og bruke bloggen min jevnlig men livs situasjonen min tidligere gjorde ikke det mulig for meg, så derfor vil jeg gå inn for det med begge bein innafor denne gangen.