BEGYNNELSEN PÅ SLUTTEN?

Jeg har gått dit i mange år og det har absolutt hjulpet meg på veldig mange måter, men det siste året som har vært nå kjenner jeg på den følelsen at det snart er slutt. Selv om vi også kuttet ned til 1 gang i måneden så føles det som for ofte. Det er liksom ikke noe å prate om lenger på den måten det var før. Men det er vel kanskje rett tidspunkt og lukke det kapittelet i mitt liv??

Ja, jeg prater om psykolog. Jeg har gått til samme dame nå 6 år, og føler også at jeg har vært heldig som har hatt veldig bra kjemi med henne siden vi har fått det så bra til. Det var vel kanskje de to første årene jeg bare tulla og sneik meg unna egentlig men det handlet også om at  jeg ikke ville face problemene mine også. Grunnen til at jeg begynte hos en psykolog ligger i fortiden og traumatiske til jeg opplevde i tenårene. Hvilket også førte til at jeg begynte å ruse meg. Og dette gjorde jeg i MANGE år, til det bare ble verre og verre - alvorligere og alvorligere. Så med det sagt så var iallefall de 2 første årene egentlig bare bortkastet for jeg dukket sjeldent opp eller tok det ikke på alvor, og det var vel litt sånn etter det og men da begynte jeg og ville vekk fra rusproblemene jeg sto i. Sakte men sikkert begynte jeg og åpne meg og begynte og gi litt av meg selv og ha troen på at jeg kunne ha godt av det. Men det er spesielt etter jeg måtte < mannen i mitt liv > at jeg klarte å gi alt i denne kampen. Og når jeg oppå det ble gravid var det jo helt avgjort. Så i over to år nå har jeg jo gått til psykologen som helt rusfri og med tiden da har det blitt mer og mer klart for meg at vi ikke har noe mer å prate om egentlig. Det blir veldig dø-tid i løpet av den timen. 

Jeg vet jo med meg selv at de problemene jeg hadde trengtes å arbeides med, av meg. Og at man helt sikkert ikke vil bli ferdig med det på lang lang tid, og utfordringer vil man møte på resten av livet. Og kanskje skal jeg ikke lukke døra helt i forhold til psykologen men jeg trenger vel ikke så mye som en gang i måneden heller. kanskje en gang hver 3 måned, så har man sikkert samlet opp litt å prate om. 

Så til slutt så ser jeg nå at dette er begynnelsen på slutten ja. Men det betyr jo at jeg faktisk at noe bra har skjedd og at jeg er sikker på meg selv.. ;)




Hva tenker dere om det? Er dere enige?

12 kommentarer

Charlotte

05.02.2015 kl.13:12

Hei:) ramlet innom og ville bare si at du hadde en fin blogg. Hadde settet pris på om du vil titte innom min også:) blir veldig glad om du velger å legge igjen ett lite spor etter deg;)

Www.pourfemme.blogg.no

Klem!:))

Egeo

05.02.2015 kl.14:23

Du har kommet en lang vei ved å bare ha oppfølging en gang i måneden, og dersom DU kjenner deg klar til å avslutte så er det kanskje rett. Jeg syns det høres ut som om du er klar, men det er det su selv som må kjenne på. Å kutte ned hørtes fornuftig ut, da har du også en retrettmulighet dersom du syns det blir vanskelig. Det er jo en stor overgang å måtte stå helt på egne bein. Bruk tid og drøft det med behandler. Jeg syns du har vært flink

Norweed

05.02.2015 kl.14:29

Traumatiske opplevelser i barndommen former deg som person. Dette er fordi hjernen utvikler seg dynamisk i møte med omgivelsene, så om man blir taumatisert så kan detpåvirke det den kjemiske balansen i hjernen. Selv lider jeg av PTSD og har møtt en haug med leger og prykologer. Ja, du får snakket ut om problemene og får innsikt, men sykdommen eksisterer fremdeles. Antidepressiva er medisiner som hemmer evnen til å føle, så mange føler seg ofte kaldhjertet og følelsesløs når de går på slike medisiner. Jeg gikk på Zoloft et halvt år og ble til en robot. Jeg fant endelig medisinen for meg, men det er ulovlig i Norge foreløbig å være frisk på denne måten: Cannabis.

Utklipp fra et blogginnlegg jeg har skrevet tidligere:

Forskere har funnet ut at personer med PTSD har lavere nivåer av Anandamid, en indre og naturlig produsert cannabinoid substans, sammenlignet med de som ikke viser tegn på PTSD. Anandamid (vår indre cannabis, så å si) trigger de samme reseptorene som blir aktivert av THC og andre komponenter av marihuana planten.

Med andre ord, er tilstand av PTSD betyr endocannabinoid mangel; kroppen slutter å produsere nok endocannabinoider til å fylle reseptorene, og det er her marihuana spiller en terapeutisk rolle. Ved å fylle disse manglende endocannabinoidene med de som finnes i cannabis, mener forskere at marihuana legemidler kan frita PTSD pasienter fra sine traumatiske minner og tilstand.

http://norweed.blogg.no/1420225464_marihuana_er_beste_na.html

Bloggen min arbeider tett med organisasjonen Normal, og vi fremmer debatt og usensurert opplysning i medier. Håper ikke jeg støtet noen med denne kommentaren, for jeg er klar over at mange fremdeles er preget av forbudets stigmatisering, forakt og fordommer. Verden gjennomgår en storstilt sosialpolitisk forandring. Det er vanskelig for syke mennesker i Norge å få riktig behandling, for vi har sett utallige mange fortellinger om dødssyke mennesker som før gikk på 40 piller om dagen, men fikk alt dette erstattet av cannabis med LANGT bedre effekt. Se lyst på framtiden, for som Charlie Chaplin sier: "As long as people die, liberty will never perish". Jeg ser dette i kontekst med verdens makthavere som grunnløst opprettholder det umenneskelige forbudet, som i realiteten er en krig mot mennekser.

Marlene

05.02.2015 kl.15:00

Tusen takk for at du tok tid å leste bloggen, og takk for kommentaren. Ja du har nok rett i det at det er greit og ha psykologen litt til hvis det skulle være behov for det. Derfor jeg tenker å gå ned til 1 gang hver 3. måned.

Marlene

05.02.2015 kl.15:01

Tusen takk for det Charlotte.. Skal titte innom bloggen din også vettu ;)

Egeo

05.02.2015 kl.15:03

Ja det hørtes ut som en god plan. Lykke til. Du klarer dette :)

Marlene

05.02.2015 kl.15:04

Norweed, det kan ikke være lett for noen og gå gjennom det med masse medisiner i hytt og pine. Og det er bra at du har fummet noe som funker for deg men syns også det kan være litt skremmende at det er Cannabis. Grunnen er at ofte Cannabis fører til andre stoffer også, men dette vet du helt sikkert selv ;)

Marlene

05.02.2015 kl.15:05

tusen takk ;)

rundtomkringtrorjeg

10.02.2015 kl.13:49

oj, sterk lesning, jeg er så glad jeg har sluppet plager på denne måten. Rus og narkotika...Det kan være et helvete, har venner som har ligget i rennesteinen, hentet flere som var nesten på kanten til og dø. Så har fått lært masse om dette. Men virker som du er meget oppegående nå. Så lyset har kommet tilbake, litt etter litt. Stå på :-)

Marlene

10.02.2015 kl.15:17

rundtomkringtrorjeg: Tusen hjertelig takk for fine ord. :) Ja det med narkotika er ikke noe og tulle med assa. Har vært så langt nede man kan komme men ja, jeg er virkelig ferdig med det kapitelet i mitt liv og nyter hverdagen som mamma og 'husmor'
Var innom bloggen din også og du har tatt masse fine bilder. Hjemstedet ditt eller?

rundtomkringtrorjeg

10.02.2015 kl.15:38

Nei bor i Vestfold, like utenfor Tønsberg, men kommer fra opprinelig fra Volda, er bare på besøk nå)

Marlene

10.02.2015 kl.17:16

rundtomkringtrorjeg: Okei, kjempe fine bilder iallefall. Kult at du tar sånne bilder og legger dem ut. Får nesten lyst til og reise og se mer av verden selv vøtt?

Skriv en ny kommentar

Marlene

Marlene

27, Trøgstad

Levd litt av et liv tidligere, på både godt og vondt. Sittet fast i mønsteret 13år,så tok alt en helomvending. Snart kone til min fantastiske partner i livet, og mamma til verdens beste lille gutt. Livet går fortere når man vokser på erfaring og det er på NÅ det gjelder.. Så dele/snakke/fortid/tanker/ideer/mål/nåtid + mye mer.

Kategorier

Arkiv

hits