HVORFOR ER DU IKKE HER????

Jeg kjenner på den følelsen av at jeg savner bestemoren min veldig. Det hadde vært så morro om hun hadde hatt den muligheten og bli kjent med sønnen min. Men sånn er det da dessverre ikke nei. Det er nok ikke bare meg som sitter med denne følelsen??? Og det er mange år siden hun gikk bort fra oss nå men savnet blir ikke så mye mindre når jeg selv har fått barn. Når vi har familie bursdager, middager og generelle samlinger så kommer sorgen kraftig tilbake. 

Hun var den beste Bessa'n i hele verden for meg, og hun pleide og kalle meg hennes øyestein - hennes diamant. 

Etter at jeg flyttet ut av Oslo så hadde jeg ikke muligheten til og se henne så mye som jeg pleide, og hver anledning jeg hadde pleide jeg da å sove over hos henne. Jeg likte også å hjelpe henne med diverse, for hun begynte jo og bli gammel. Spesielt etter at mannen hennes døde så forfalt hun litt. Akkurat som hun mistet seg selv. Husker hun bare satt på kjøkkenet i leiligheten sin på Vålerenga, inntil bordet og tittet ut av vinduet. Dag inn og dag ut. Tror hun bar ett veldig stort savn ja. Men det hjalp nok og få besøk av meg for da spilte vi litt kort, pratet ved bordet og lagde noe mat sammen og sånn. Vasket og før jeg dro igjen så det skulle være litt ålreit for henne. 

Men det forandret seg jo litt etter at jeg selv datt på kjøret. Husker at jeg var på rømmen fra den institusjonen og ville dra innom henne, men jeg vet at hun hadde fått det med seg at jeg hadde rømt så når jeg ringte på og hun svarte så turte hun ikke og lukke opp for meg. Jeg vet hvorfor - hun ville ikke risikere og se barnebarnet sitt i rusa tilstand. Skjønner henne godt. Så tok det ikke lang tid fra da at jeg ble tatt av politiet og sendt tilbake til *Klokkergården* som dette stedet jeg var på het før jeg pratet med Bessa på telefonen. Hun fortalte meg da at hun var lei seg for det men det siste hun ville se var akkurat det, og det stedet hun ville at jeg skulle være var akkurat der jeg var da. Jeg ser hvor hun kom fra når hun sa det - det har nemlig vært mye rus og fyll i familien vår. Hun drakk mye selv - ikke full hver dag men klarte seg ikke uten 2-3 glass hver dag ( verre når hun var litt yngre men ) 

Etter samtalen vår tok det ikke mer enn noen få måneder så fikk jeg beskjeden om at hun var gått bort.. HJELP for en sinnsyk vond beskjed. Hun var den jeg pratet med om alt, og den eneste bestemoren for meg. Der raste hverdagene mine i en lang lang stund. Jeg fikk permisjon fra Klokkergården for å hjelpe til med begravelsen og diverse, og jeg husker alt det så utrolig godt. Men fy fader hvor fin begravelsen ble assa. Og hele familien og venner kom for og ta et siste farvel med vår kjære Tordis ( som hun het ) Lillebroren min og storebror knakk sammen i det de senket kisten ned i gulvet i kirken. Det var så trist men samtidig godt og vite at hun var ett sted som var fredfullt. Det var også etter det jeg bestemte meg for og gi Klokkergården en real sjanse for meg selv og selvsagt for henne.

Og den dag i dag etter mye dumper på min vei vil jeg tro at hun er stolt av den jeg er nå. Og det er derfor jeg savner henne ofte også..   Elsker deg Bessa'n min                

Det vil alltid være vondt å miste de man har rundt seg og noen setter sterke spor i livet ditt også. Og som sagt så tror jeg mange kjenner seg igjen i det og miste noen og ha de samme følelsene som meg rundt ett dødsfall. 

Litt trist innlegg på en god søndags formiddag men..  :)                                                                                                                                                                                                   Ønsker alle sammen en flott dag videre og håper dere skal kose dere med boller - det skal vi :) 

 

4 kommentarer

N

15.02.2015 kl.14:04

Hærlig blogg ! Ha en strålende helg videre :-)

Marlene

15.02.2015 kl.14:30

N: Takker for det :) God søndagskveld til deg også :)

rundtomkringtrorjeg

15.02.2015 kl.16:49

Desverre er verden ikke helt treferdig av og til. Eller rettfedig, er desverre naturlig. Alle må gjennom, men det er ikke noe mindre bedre for det. Slikt skjærer en person i biter, kjenner så godt til det desverre..Flott og vakkert beskrivet fra deg)

Marlene

15.02.2015 kl.19:28

rundtomkringtrorjeg: Uff ja, det er så naturlig at man ikke komme bortifra det. Livets gang det med dødsfall. Tusen takk for kommentaren og at du tar det tid til og titte innom bloggen min :)
God kveld videre til deg

Skriv en ny kommentar

Marlene

Marlene

27, Trøgstad

Levd litt av et liv tidligere, på både godt og vondt. Sittet fast i mønsteret 13år,så tok alt en helomvending. Snart kone til min fantastiske partner i livet, og mamma til verdens beste lille gutt. Livet går fortere når man vokser på erfaring og det er på NÅ det gjelder.. Så dele/snakke/fortid/tanker/ideer/mål/nåtid + mye mer.

Kategorier

Arkiv

hits